Se video fra løypekjøringen på Youtube.
I snart 40 år har Asbjørn Stangstuen (62) fra Lensbygda fulgt værmeldinger og kjørt løypemaskin på Totenåsen. Helt frivillig. Den fine naturen har blitt en vane, og best trives han i mørket.
Av: Ragnhild Fladsrud, Totens Blad
Litt utpå torsdagskvelden ringer telefonen.
– I morgen tidlig skal jeg kjøre, du kan møte meg på Oksbakken klokka halv ni, så tar vi en runde, sier løypekjøreren Asbjørn Stangstuen imøtekommende. Det høres bra ut, unektelig blir vi litt lettet for at han ikke foreslo klokka fire om natta.
Morgenen etter ligger himmelen rosa over Totenåsen, og bilene blir færre og færre på vegen til Oksbakken. Det er ingen andre å se, og det er helt stille før løypemaskina kommer.
Ut på tur
Asbjørn startet klokka sju fra Torsætra. Han har allerede jobbet et par timer, for å lage friske spor etter nattas snøfall på et par centimeter.
Med journalisten fastspent som passasjer med ytterjakka bak setet durer vi avgårde fra Oksbakken i retning Rausteinshytta. Dette er en av de mest populære strekningene på Totenåsen, og står høyt på prioriteringslista når Asbjørn skal kjøre løyper.
Snøen henger tungt på trærne, det er overskyet, flatt lys og hvitt på alle kanter. Vi holder en maks hastighet på 25 kilometer i timen, mens Asbjørn hever og senker sporene etter terrenget ved hjelp av noen knapper på rattet.
– Folk har jo ulike oppfatninger om når det er greit å begynne å gå fiskebein, så vi legger oss på et gjennomsnitt basert på erfaring, sier han. Løypemaskina er kun tre år gammel og mye går på automatikk.
Stor jobb
Mens vi sover og drømmer om morgendagens skitur i nypreparerte løyper og solskinn, er Asbjørn ute i mørket i ensom majestet, for å oppfylle sin del av drømmen.
Selskapet Totenåsløyper har ansvar for 150 kilometer med løypenett fra Steinsjøen i sør til Lensbygda i nord. Ei økt tar 10-12 timer og styres av Kong Vinters påfunn om snødryss fra oven.
– Vi er to førere på løypemaskin og en på snøskuter. Værmeldingene følger vi hele tiden, og vi planlegger så godt vi kan for å unngå tidspunktene når mange er ute i løypene. Samtidig skal flest mulig ha preparerte løyper å gå i, forteller Asbjørn.
Vi stopper på Rausteinshytta og tar en tur inn. Det er kjølig i rommet, ingen folk eller lukt av kaffe og nystekte vafler. At det er forskjell på å være løypekjører og skiløper er det ingen tvil om.
Foto: Ragnhild Fladsrud
– Når det er finvær og god temperatur, koser jeg meg gjerne med nistepakka og en kaffekopp i solveggen på Rausteinshytta, forteller han.
Passer det seg slik, møter han gjerne de andre løypekjørerne og slår av en prat. Ellers er radioen en hyggelig kompis.
Asbjørn trives best med å jobbe i mørket. Tåka er verst. For tre år siden brakte den ham gjennom isen på Rausteinstjernet.
Stor interesse
Ferden går videre sørover gjennom Smørdalen om Langsætra, og vi kommer innpå den nye skøytetraseen fra Torsætra i retning Sisselrotkampen.
– Det er reine Karl Johan på Totenåsen dette, kommenterer han.
Uten dugnadsånd og frivillig innsats, sommer såvel som vinter, hadde ikke forholdene vært som de er på Totenåsen. Asbjørn er blant de ivrigste, med sin innsats gjennom snart 40 år.
– Jeg har vært aktiv i idrettslag gjennom mange år, og vet hvor viktig det er å ha gode forhold. Det var jo utrolig moro i årene da Lensbygda var helt i toppsjiktet i Norge, sier han.
Han er også mer enn snittet interessert i løypemaskiner og en ivrig mekaniker. Vi kjører en finsk Paana fra 2008, som koster halvannen million og krever sitt med vedlikehold.
– De holder i mange år hvis man tar vare på dem, sier han, og tilføyer at løypemaskina i Lensbygda har de hatt siden 70-tallet og den fungerer bra fortsatt.
Han var med i tiden da løypemaskiner ble utviklet og produsert i Norge. Etter den tid har han vært på besøk hos Paana i Finland for å se på utvikling av maskinene.
– Vi har også finner på besøk her på Totenåsen for å teste nye løypemaskiner, forteller han.
Færre telefoner
Det nye hyttefeltet med 103 hytter på Sisselrotkampen ligger foran oss. Med skikkelig klarvær kunne vi ha sett til Rondane herfra.
– Jeg får fortsatt telefoner om vær og løypeforhold, men det er mye stillere nå enn før, sier Asbjørn.
De nye nettsidene til Totenåsløyper har hatt 15.000 besøkende siden lanseringen for en drøy måned siden. Med løypetracking på nett kan man følge med på hvor Asbjørn befinner seg til enhver tid. Så mens vi sitter der og kjører, går tankene til ivrige skiløpere, som kanskje følger med på oss, eller kanskje kona sitter hjemme og lurer på hvor mye Asbjørn har igjen før han er ferdig.
Vi er lavere i terrenget, det er flere hytter og mindre snø på trærne i den sørlige delen av åsen.
– Flere av hyttene har ikke veg helt fram, så vi får gjerne transportoppdrag fra tid til annen, sier Asbjørn. Som løypemaskinkjører er han av de få som har lov å ferdes med kjøretøy i utmarka.
Fra Sisselrotkampen kjører vi om ytre og framre Hutjern før vi er tilbake på Oksbakken.
Vi har vært ute i halvannen time i løypenettet i Toten allmenning lodd nummer tre. Vi har ikke møtt en eneste skiløper. Asbjørn finner fram nistepakka og termosen med varm kaffe. En liten rast før han tar fatt på neste økt.
Tilbake på kontoret kan Totens Blads journalist gå på nett og se at turen vår korrekt ble kjørt opp for null til tre timer siden – og at Asbjørn fortsatt er på jobb.
