Bjørn Kihle er en av løypekjørerne i Totenåsløyper som står opp kl 04 en lørdagsmorgen for å kjøre løyper til dere – helt gratis. Vi var med Bjørn på en av turene for å prøve å forstå hva som gir han glede ved denne dugnaden.
Bjørn forteller at han har levd det meste av livet oppunder skogkanten til Totenåsen, og at han alltid har vært glad i naturen og den stillheten som kan føles når man er alene i skogen. Likevel undres vi litt over at han sier han får energi av å stå opp om morgenen for å utføre dugnad – uten noen betaling. Faktisk verre enn det også; han må betale drivstoff på egen bil for å kjøre ut på Torsætra. Hva får deg til å gjøre dette, Bjørn ?
I all beskjedenhet forteller Bjørn at han ble kjent med Totenåsløyper i forbindelse med at garasjen til løypemaskinene skulle utvides. Han eide en gravemaskin, og ble leid inn for å utføre grunnarbeidene. Han ble kjent med positiviteten, arbeidsinnsatsen og samholdet til dugadsgjengen i Totenåsløyper, og bestemte seg for å utføre grunnarbeidet til garasjen gratis! Fra å være gravemaskinfører, satt han plutselig bak spakene i løypemaskinen! Det var så hyggelig stemning i løypeselskapet, at jeg fant stor glede av å få være en del av dette. I tillegg synes jeg at det er meningsfylt å være med på å bidra til at folkehelsa til totningene blir bedre.
Den videre samtalen forløper omkring hvor viktig der er at vi som har denne flotte Totenåsen rett utenfor stuedøra viderefører tradisjonen med skiturer, appelsin og friluftsliv til neste generasjon, hvor alt for mange synes å bruke mye tid foran datamaskinen, og ikke få den mengden fysisk aktivitet som kropp og hode trenger.
Bjørn stanser maskinen på en bakketopp og vi ser ut over Skjeppsjøen. Bjørn tar frem kaffen, og himmelen over Torsæterkampen er rødlig av kveldssola. Dette er bedre enn å gå til doktor’n, sier Bjørn, som samtidig fremhever at han ikke hadde gjort dette arbeidet om han måtte sitte i en gammel og dårlig løypemaskin, som måtte repareres mellom turene. En forutsetning for å holde på med dette gratis, er at maskinene har bra standard, og at man ikke behøver frykte for å måtte gå til fots hjem fra Rausteinshytta kl 6 på morgenen, avslutter Bjørn. Samtidig forteller han at det kreves ganske mye øvelse for å kjøre gode skispor.
Når jeg stiger ut av maskinen på Torsætra, tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som kan spise frokost med barna mine på en søndagsmorgen, for så å kjøre ut på Totenåsen og nyte disse fenomenale skisporene for bare 300 kroner i året! Mens jeg kjører hjemover for å nyte fredagskvelden med familien, kjører Bjørn ut på en ny runde. Han skulle bare pusse litt på Garsjørunden før helga.
Takk for at det finnes slike som deg, Bjørn, som får energi av å være snill !
