Rausteinshytta brant sommeren 2016. Ny hytte er under bygging nå.
Foto: Nils Harald Staff
Klikk på bildet for å se hvordan det går med byggeprosjektet
Rausteinshytta ligger ved Rausteinstjernet rett innunder Vestopplands høyeste topp Torsæterkampen (841 m.o.h.).
Det er Orienteringslaget Toten-Troll som eier og driver Rausteinshytta.
Historikk
Mange har sikkert lurt på hvorfor Rausteinshytta er blitt liggende der den er – så langt utpå åsen, langt fra bilveg – ja rett ut sagt uvegas. Det skal godt gjøres å finne en plass på Toten som har så lang gangveg fra nærmeste bilveg. Og en skal faktisk langt fra Toten for å finne et hus som er plassert så høgt over havet.
Det er neppe tvil om at de motstandsfolkene som under krigen bygde Hjemmefronthytta også på en måte bestemte tomtevalget for Rausteinshytta. Hjemmefronthytta ble et valfartsted for skiløpere etter krigen – det ble målet for søndagsturen for svært mange. Kanskje særlig på fine påskedager kunne det sitte tett i tett med mennesker rundt hytta og på solvarme hellinger rundt om i terrenget.
Det ble i mange år snakket om at her skulle det ha vært fint med ei hytte som en kunne kommet inn i og fått seg en kaffekopp – uten tanke på at det skulle bli realitet noen gang. Men det ble etter hvert en gjeng som jobbet litt mere enn for seg selv. Skiløyper ble ryddet og kvistet, de første røde T-er ble hengt opp og vegvisere for hovedløypene ble satt opp ved viktige løypekryss.
Tanken om å få en hytte fortsatt å spire. Det første skriv om saken er fra Østre Toten Skilag v/Kåre Strande til Toten alm.lodd nr. 3, hvor de søker om hyttetomt ved Rausteinstjern. Det er datert den 6/11-1961, og de får positivt svar den 23. samme måned. Det neste brevet er datert den 6/12-61, og det er en forespørsel til Statens Ungdoms- og Idrettskontor om muligheter for tilskudd av tippemidler. Brevet er sendt av Ø.Toten Skilag v/Kåre Strand, og han har skrevet en varm anbefaling av Totenåsen som et ypperlig turområde for ski- og skøyteløpere. Det kom svar fra STUI v/Rolf Hofmo den 11/12-61, hvor han beklager at en slik hytte lå utenfor rammen for stønad av tippemidler. Men han berømmet tiltaket og anbefaler at det sendes forespørsel til Statens Feriefond ved Kommunal og Arbeidsdepartementet.
Etter disse forpostfektninger ser det ut for at Østre Toten Friluftsnemnd – og det vil si Knut Seierstad – har overtatt stafettpinnen. Han kontaktet departementet og fikk forbindelse med arkitekt Colbjørnsen som laget et par tegningsforslag til hytte – uten utgift for hyttekomiteen som det står. Den 1/3-62 oversendes disse tegningene til Østre Toten kommune – antagelig som en form for byggemelding! Knut skriver samtidig til Toten alm.lodd nr. 3 og søker om materialer, og om almenningen vil tegne andeler i foretagendet. Det foreligger ingen møteprotokoll fra denne perioden, og derfor må også denne beretningen bli noe springende. Det er henvist til et møte i «løypekomiteen for Totenåsen» – hva nå dette måtte være – høsten 1961, og ifra denne løypekomiteen ble det valgt en byggekomité, bestående av Helge Bjørseth, Jens Hansen og Edvard Staff, med Johs Olberg som kasserer.
Året 1962 ble det aktive planleggingsåret. Tegningene fra arkitekten ble ferdige til sommerferien, men ble nok finpusset og tilpasset av byggekomiteen.
Finansieringen var en operasjon som få har sett maken til! Det ble trykket 360 andelsbrev a 100 kr. Av disse kjøpte Ø.Toten kommune 100 stk, Holmen Brænderi 20 stk og enkeltpersoner fra bygda 140 stk. Dessuten bevilget Feriefondet kr 10 000,-.
Med kr 36000 i startkapitel ble bygging satt i gang. forhåndskalkylen var på kr 50000 og da var det medregnet kr 10000 i dugnadsarbeide.
Trematerialene ble kjørt opp på vinterføre i midten av april 1963 av brødr. Lunde. Hærens Skole i Hestetjeneste transporterte sand, sement, kalk og isolasjon med kløvhester opp Garsjølia fra Torsetra.
Det er ikke tall på alle transportaksjonene med rå mannekraft, men vi minnes turer med vinduer, dører, maling, listverk, bølgeblikk m.m. Jens Hansen støpte pilarene for hytta, og den 15/7-63 begynte hytta å reise seg, og den kom under tak den 28. i samme måned. Helge, Knut, Edvard og Betzy brukte hele sin sommerferie til dette.
Det ble en strevsom høst og vinter med utallig dugnader på hytta, og vi kan ikke ta med altfor mye detaljer. Hytta tok form i alle fall, og en merkelig samling av bord og stoler tok etter hvert vegen opp til hytta – med mye blodslit.
Den 24. februar 1964 ble hytta åpnet for servering, og det er derfor vi i år feirer 25-årsjubileum. Det første store løftet var tatt, men selvsagt tok fullføring av hytta lengre tid, og det ble delt i flere byggetrinn. Uthuset ble bygd først i 1966. I 1967 ble det gravd brønn og lagt vann inn i hytta. Elektrisk strøm var et stort savn, og i 1968 startet Knut en større aktivitet med søknader til kommunen, TKE og Toten alm.lodd nr. 3, samt til Forsvaret – og det lyktes. I 1970 ble det lagt inn strøm på hytta, og det var et kjempeskritt framover. Vi fikk lys, oppvarmingsmuligheter, kokemuligheter og etter hvert (i 1972) også elektrisk pumpe og trykkvann. Toten-Troll fikk snøscooter i 1969, og det ble virkelig brukbart å være vertskap på hytta i helgene. Utfarten til hytta var stadig økende, og det ble en verdifull inntektskilde for o-laget Toten-Troll, som hele tida har hatt ansvaret for driften av hytta.
På ettermiddagen den 4. mars 1976 kunne folk nede i bygda se en mørk røyksøyle over Totenåsen, retning Rausteinshytta, og mistanken om brann på hytta ble snart bekreftet. Folk strømmet til fra bygda, men det var verken vann eller snø å slokke med, så katastrofen var et faktum. Hytta ble totalskadet som vi alle vet. Det var bare skorstenene og diverse bølgeblikk og jernskrap tilbake. Brannårsaken: glør i aske som var tatt ut av ovnene av en skoleklasse på tur.
Allerede dagen etter brannen tok hyttestyret initiativ til å gjenreise hytta. På ekstraordinær generalforsamling den 9/3 ble det valgt følgende byggekomite: Olav Overn, Edvard Staff, Helge Bjørseth, Birger Skoglund og Ingeborg Ek Brynilsen. Byggekomiteen arbeidet meget raskt og effektivt, og det hastet med å få materialer kjørt opp mens det ennå var vinterføre. Arkitekt Sveinhaug ble kontaktet, og allerede den 19/3 la han fram foreløbige tegninger. Den 8. april ble de siste materialene kjørt opp med Brobergs skogsmaskin. Rolf Ruttenborg tok på seg bygging av den nye hytta, og dugnadsgjengen var allerede i gang med rydding av tomta og graving for ringmur. Bygginga gikk utrolig raskt, med lange arbeidsdager og mye dugnadshjelp. Den 11. desember var det høytidelig åpning av den nye hytta, og alle andelseiere, sponsorer, presse og representanter for kommune, banker og forsikringsselskap var innbudt. Hytta var ikke bare gjenreist – vi hadde fått en større – og mer hensiktsmessig og lettstelt hytta enn før, med mange flere hjelpemidler.
Brannen og gjenreisinga av hytta fikk mye presseomtale, og det ga vesentlig økning av besøket på hytta. Den har vel til en viss grad holdt seg framover til i dag – skjønt vi synes den burde være mye større. Men når folk ikke vet sitt eget beste, an vi vel ikke gjøre så mye med det. Dagens ungdom er ikke nettop kjent for å oppsøke fysiske anstrengelser, og da kan vel også en skitur til Rausteinshytta være litt over grensa. Men vi vet av erfaring at interessene alltid vil være skiftende, så vi skal ikke se så pessimistisk p å utviklingen. Når vi ser at utfarten til turisthyttene i fjellet øker, så er det liv laga også for Rausteinshytta.
Jeg håper at driften gir såpass inntekter for Toten-Troll at det er inspirerende å fortsette søndagsdugnadene. Det er et flott servicetilbud til totningene, som de burde benytte seg mye mere av.
Totenåsen er et unikt utfartsområde, fullt på høyde med Nordmarka, både for sommer- og vinterbruk, og Rausteinshytta ligger midt i smørøyet – med de aller vakreste naturomgivelser, og med utsikt til halve Sør-Norge. Vi er glade for at vi har Hjemmefronthytta som nærmeste nabo, og at den er holdt i stand. Det gir historisk perspektiv, og det minner oss om at vi har en frihet å kjempe for – og å glede oss over. La også Rausteinshytta fortsatt være et sted vi søker til for å oppleve noe av det vakreste vi har i Norge.
Tekst: Tofinn Staff (fra OL Toten-Trolls «Jubileumsberetning 1949-1989»)
