Bruk av Totenasen

Bruken av Totenåsen før og nå.

Arne Julsrud Berg

Jakt, fangst og fiske Beiting og setring Jernutvinning Henting av trematerialer Fast bosetting Friluftsliv

Totenåsen har til alle tider vært et viktig område for folk som har levd nede i bygda på Toten. Måtene åsen har blitt brukt på, har variert gjennom de ulike tidsperiodene det har bodd folk i bygda.

De viktigste måtene å bruke åsen på gjennom tidene har vært:

Jakt, fangst og fiske.

Dette er nok den eldste måten å bruke åsen på. Mange dyregraver for fangst av elg vitner om en systematisk og profesjonell jakt. Store fangstanlegg finner vi ved Steinsjøen og ved Høversjøen. Småviltjakt og fiske har vært en allemannsrett som har blitt utøvd av mange og gitt kjærkommen matauk.

Beiting og setring.

Etter hvert som husdyrhold og jordbruk bredte seg i bygda, ble det behov for å ta i bruk åsen som beite for husdyr. Dette skjedde nok først ved at gjetere streifet rundt med husdyra. Seinere ble det bygget sætre med hus både for folk, dyr og mjølkeprodukter. På Toten skjedde dette trolig en gang tidlig i middelalderen. Sæterbruken på Totenåsen var nok mest omfattende fra 1700-tallet og fram til 1950-årene. Smør og ost til eget bruk og for salg var det som ble produsert. I dag er setringa nesten lagt ned.

Antallet beitedyr har imidlertid økt. Sau, ungkviger og hestefølger som går løst utgjør de viktigste beitedyrene på åsen i dag.

Totenåsen ble også utnyttet til forsanking. Foruten utslått av gras, ble det sanket mose, granbar og lauv til for.

Mange av stigene som vi kan finne på Totenåsen i dag er gamle seterstiger. Stort sett går de nord-sør, fra bygda og beineste vegen opp til sætrene.

Jernutvinning.

Det finnes mange spor etter den gamle måten å vinne ut jern på inne på åsen. Fra ca. år 70 f.Kr. til ca. 1600 ble jern utvunnet av myrmalm i blestergroper. Fra 1600-tallet kom Eidsvoll og seinere Feiring jernverk i drift. Store deler av dagens allmenningslodd nr. 4 og 5 lå innenfor jernverkets cirkumferens. Dette vil si at jernverket hadde bruksrett og rett til å få tilkjørt ved og kull fra området.

Kullet ble laget i kullmiler, og fremdeles i dag kan vi finne mange kullmilebotner i allmenningen.

Flere steder i Skreifjella ble det også tatt ut malm fra berget.

Henting av trematerialer.

Fra gammel tid ble det hentet vørkje til hus, gjerder og ved i allmenningen. Det ble og tatt ut emningsved av alle slags unge trær. Dette var emner til viuspenninger, teger til ljåtog og til korger. Det ble også hentet granbark til taktekking og garving. Never ble flekket til taktekking, ørsjer og kopper.

Fram til 2. verdenskrig hentet den enkelte bruksberettigete det han trengte til jordbruksmessig drift.

Tømmerhogsten har etter dette foregått i fellesdrifter som blir drevet av den enkelte allmenningslodd. Dette har også blitt den vanligste måten å ta ut ved på.

Den moderne skogsdriften er nok den utnyttelsen som setter sterkest spor etter seg på Totenåsen i dag.

Fast bosetting.

Det har trolig vært fastboende grender inne på Totenåsen i to perioder:

- rett før Svartedauen 1350

- fra 1600-tallet fram til i 1950-årene

I disse to periodene ble det så mye folk i bygda at presset på jorda ble for stort til å brødfø alle. Flere familier flyttet da inn på åsen og livnærte seg av en usikker jordbruksproduksjon, bråtebruk, husdyrhold og håndverk. Fremdeles bor det folk her. De siste restene etter organiserte grendesamfunn på åsen finner vi i de kommunale valgkretsene Steinsjøen og Høvern.

Dette var de viktigste måtene å bruke åsen på gjennom tidene.

De ulike grendene eller bygdelagene har brukt forskjellige deler av åsen. Stort sett har grenda hatt seterrett og andre rettigheter i den delen av åsen som lå nærmest.

I 1850 kjøpte totenbøndene eiendomsretten til Totenallmenningene fra kongen. Dette føret til den inndelingen vi har i dag med lodder eller deler. I våre dager er det de bruksberettigede som står for den næringsmessige bruken av Totenåsen.

Bruksrett i en bygdeallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen.

Friluftsliv.

Fritidsbruken av Totenåsen har fått stadig større betydning i de seinere tiårene. Friluftsliv med fot- og skiturer, hytteliv og bærsanking er vel det som betyr mest for befolkningen i bygda i dag.

Fra 1970-årene kom også naturvernet inn på Totenåsen ved at de første områdene ble fredet. Naturen på åsen har stor verdi både for å ta vare på planter og dyr og for å kunne gi opplevelse i fri natur.

Totenåsen er i dag et område som inneholder både økonomisk utnyttbar natur i form av skog og beite, og verdifulle naturforekomster, kulturminner og områder for friluftsliv. Detter krever at dagens bruk blir satt inn i en historisk og langsiktig sammenheng slik at Totenåsen fortsatt kan være et viktig utmarksområde for befolkningen i bygda også i framtida.